Tigging opptar mange. Det har jeg fått bekreftet i uka som har gått siden jeg sist skrev om det, på nettet og via e-post. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Det Store Spørsmålet later til å være om man skal forby tigging eller ikke. I dag er tigging lovlig, noe det har vært siden et samlet storting opphevet løsgjengerloven og tiggerforbudet i 2005, men det er allerede politiske krefter som vil innføre forbud igjen. Les mer…

Sponsing av kultur er et kjent fenomen og svært vanlig i Norge. Den allmenne oppfatning er at dette er greit. De fleste er enige i at det er greit å bidra med en ekstra slant for å hjelpe kulturen litt på vei. I det politiske terrenget er Fremskrittspartiet tradisjonelt de som er mest negative til sponsing av kulturen, men også der i gården er det langt fra total motstand mot det. I Frp- styrte kommuner mottar også kulturen midler. For folk flest, må vite. Les mer…

Det tigges i Norge. I Tromsø også. Hver dag ser du dem rundt om i sentrum, sittende foran en vegg, med et pappbeger foran seg. Noen sier ikke et ord. Andre rasler med begeret. Enkelte av dem spør med en forpint, teatralsk stemme. Et fåtall stopper folk på gata. Det de gjør er ikke mulig å pakke inn i et penere ord enn tigging, for det er akkurat dét de driver med. Ren og skjær tigging. De fleste av dem er av utenlandsk opprinnelse. Les mer…

Nå er det ikke mye med den pågående terrorrettssaken jeg vil kalle spesielt normalt eller forutsigbart, men hadde noen fortalt meg at Lillebjørn Nilsens mest folkelige og joviale sang, «Barn av regnbuen», skulle bli lagt frem som et bevis på at den norske folkesjela er pervertert, i en rettssak om terror, ville jeg ikke engang ledd. Les mer…

Det er rart med det, hvordan noe kjapt blir etablert som en sannhet bare det gjentas nok mange ganger. Selv løgner kan fremstå som sannheter bare de gjentas ofte nok, noen sågar en illsint liten mann med rar bart brukte bevisst i sitt propagandamaskineri. Les mer…

Jeg er glad i fisk. På mange måter. Jeg liker å fiske; alt fra det vi kalte for å hekle sild (der jeg kommer fra), pilke torsk, fiske ørret på isen, fiske småsei fra land, kveitefiske med stang og jig fra båt, forsøksvis overlisting av sjøørret og laks i elv, og garnfiske i sjø og fjellvann (lovlig sådan). Det er noe av det artigste jeg vet, faktisk. I tillegg er det en av de få skikkelig sunne interessene jeg har. Les mer…

Jeg regner meg som nokså liberal når det kommer til det som begrenser individets frihet, så lenge ingen tar skade av valgene til den enkelte. Noe som ikke betyr at jeg er imot alle regler og reguleringer, sånn i fall noen av dere allerede har lyst til å skrive illsinte «Anarkist!»-meldinger til undertegnede. Les mer…

Dette er så avgjort ikke tiden å utbasunere at verden ikke står til påske, så jeg skal heller gjøre et forsøk på å berolige de som eventuelt tror at armageddon lurer rundt hjørnet. Jeg tenker på førstesidene i herværende avis, som onsdag og torsdag denne uken kunne bringe til torgs nyheten om at det er masse festing blant ungdom under myndighetsalderen. Alvoret i begge sakene skal så visst ikke underkjennes.

At ungdom helt ned i tolvårsalderen blir funnet på fester der det etter sigende «flyter av alkohol» hører selvsagt ikke hjemme noe sted. At et utvidet rusmisbruk finner sted ved organiserte fester der kun ungdom deltar er heller ingen grunn til å ta lett på. Det som likevel er all grunn til å understreke, er at det overhodet ikke er noe nytt at ungdom under atten år drar på fest.